Posts Tagged ‘trening’

Jeg tenkte det var på tide å oppdatere dere om hvordan det går med godtestreiken. Det går faktisk veldig bra. Jeg spiser litt nøtter innimellom, men ingenting annet. Jeg har ikke så mye som rørt en sjokoladebit, et potetgullflak eller drukket sukkerholdig brus. Ikke kaker, is, eller annet snadder. Av og til kjenner jeg søtsuget godt, men det går over. Nå har jeg faktisk klart meg rett over tre uker uten godteri og i morgen (lørdag) er jeg halvferdig med godtestreiken min. Litt av formålet med godtestreik var å se om det gjorde utslag på vekta. Nå var jo planen at jeg skulle trene en del samtidig, men det gikk ikke helt som planlagt. Mandag i forrige uke var jeg hos legen og fjernet ett par føflekker, og det ble sydd ett par sting på hvert sår. Av tidligere erfaring så ryker stingene lett når de sitter på områder som bøyes og tøyes mye på, så jeg har latt være å trene for å unngå at stingene ryker. Jeg fjerna en føflekk på foten og en på ryggen, og stingene skulle sitte i 14 dager. Så på mandag forsvinner stingene, og jeg skal på trening!! Hadde jeg trent så hadde jeg sikkert sett større fremgang, så jeg får sørge for å gjøre mitt beste på treningsfronten gjennom siste halvdel av godtestreiken.

Til tross for lite trening så har vekta gått bittelitt ned, selv om jeg syns det går aaaalt for sakte. Men likevel fryder jeg meg over at vekta mi ikke har vist så lite på sikkert fem år minst. Og lenger ned skal den. Mitt neste delmål er 58 kg blank, og hovedmålet mitt er 55 kg. Jeg håper å ha nådd det endelige målet mitt før vi skal på ferie i sommer. Grevinneheng og lovehandles skal bort!

Jeg har glemt å fortelle dere at jeg prøver meg på godtestreik! Det blir spennende å se om jeg klarer hele, men hittill så går det faktisk ganske greit. I påska bestemte jeg meg for at jeg skulle på godtestreik for å prøve å få ned fettprosenten på kroppen min. Jeg har ca fem kg til som skal bort, så jeg tenkte at godtestreik kanskje kunne hjelpe litt på. 50 dager uten godteri satte jeg meg som mål, så det vil si at jeg ikke kan spise godteri igjen før helt i slutten av mai. Når dagen idag er ferdig så har jeg klart meg i to uker uten snop, og det er jeg faktisk litt stolt over. Det er stor forskjell fra å putte i seg 1,5 liter brus og en pose potetgull hver dag, til å plutselig være uten godteri. De første dagene kjente jeg sukkersuget hele tiden, men nå går det mye bedre. Vekta har gått litt ned, men ikke så mye som jeg har håpet på, så nå skal vi øke innsatsen og gjøre litt endringer på resten av kostholdet også. Jeg skal trappe opp treningen også, men skal ta det litt rolig ett par dager først. Jeg var nemlig hos legen idag og fjernet ett par føflekker, så for å unngå at stingene ryker så må jeg være litt forsiktig. Jeg er spent på å se hvordan formen og vekta er til juni.

Da jeg startet å trene for ca seks uker siden fikk jeg mannen til å ta bilder av meg. Ett av ryggen, og tre av rumpe/hofter/lår. Jeg tenkte det var greit å ha for å kunne sammenligne bilder etterhvert. Igår var det gått seks uker siden bildene var tatt, og jeg var nysgjerrig på om det var noe synlig fremgang i det hele tatt. Derfor fikk jeg mannen til å ta nye bilder av meg.

Magen og ryggen ser jeg forskjell på, og bittelitt på rumpa, men ikke så mye ellers. Men jeg skal innrømme at jeg er litt kry av å se fremgang på ryggen min, så da viser jeg dere resultatet etter seks ukers trening. Det er en begynnelse. Kampen fortsetter!

Denne uka har igrunn vært ganske grei. På fredagen nådde jeg endelig mitt første vektmål som var å komme under 60 kg. Fredag morgen viste vekta 59,9 kg! Hurra! Utrolig deilig å se det 5 tallet på begynnelsen igjen. Det er det flere år siden jeg har sett. Men jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå. Jeg skal ned noen kilo til, å så skal det bygges muskler. Fordi om jeg har blitt slankere så er kroppen dvask og slapp, og det trengs virkelig oppstramming til her. Men jeg er på vei. Ett steg om gangen. Mitt neste vektmål er 58 kg blank, eller mindre.

I uka som gikk nådde jeg også et annet mål jeg hadde satt meg. Når jeg har styrketrening, så har jeg et fullkroppsprogram jeg kjører gjennom, og der er det blant annet beinpress. Første gangen jeg prøvde beinpress-maskina for en mnd siden, så hadde jeg på 64 kg. Jeg satte meg som mål at før mars var over så skulle jeg kjøre hele øvelsen med 100 kg. Altså 3 sett med 12 repitisjoner hver. Det gjorde jeg på fredag. Hardt, men samtidig utrolig godt. Jeg er fortsatt støl i rumpa etter den beinpressen. Hehe… 100 kg er sikkert ikke så mye for de fleste som driver med styrketrening, men for å være meg syns jeg dette var stort. Neste mål er 120 kg. Spent på hvor lang tid det tar før jeg når det målet.

Denne uka fikk jeg ikke trent så mye som jeg hadde planlagt. Jeg var på senteret som planlagt på mandagen. Så hadde jeg tenkt meg på senteret igjen på onsdag, men så måtte typen jobbe overtid og da kom jeg meg ingen plass. Ingen krise tenkte jeg, jeg tar det på torsdag da. Men på onsdag kveld fikk vi vite at broren til min kjære hadde blitt pappa igjen, så på torsdagen reiste vi til Molde på barselbesøk. Leander var plutselig veldig stor sammenlignet med en nyfødt liten baby. Rart hvor tiden flyr. På fredag morgen reiste typen til Oslo på jobb, og kom ikke hjem før lørdag kveld. Og igår, søndag, hadde typen lovt å ta med Mathias og en kompis av han på lekeland, så da hadde jeg ingen mulighet til å dra på trening da heller.

Rart hvordan uka bare flyr av sted. Men jeg har i det minste fått trillet litt tur, til tross for dårlig vær i noen dager. Jeg merker at det har skjedd noe med kroppen min. Jeg kommer meg plutselig inn i bukser som jeg ikke kom meg inn i for en måned siden, selv om vekta har stoppet opp på 60,5 kg og stått stille der i ett par uker. Buksene er pølseskinn og absolutt ikke behagelige å ha på seg, men jeg synes det er gøy at jeg klarer å skvise meg inn i de likevel jeg. Jeg har jo gått ned 4,5 kg i tillegg til fødselsvekta, og jeg har gått inn fire cm rundt rumpe og hofter, og to cm rundt lårene. Og mer skal det bli. Jeg skal komme meg inn i de to siste buksene mine også jeg. Det er det som er målet mitt.

Nå har det vært stille fra meg en liten stund. Dagene flyr, og Leander krever mye av meg på dagtid. Jeg har også en del ting å gjøre hjemme, og innimellom alt prøver jeg å få presset inn litt trening. I uka som var var jeg også på dåpssamtale, og Mathias var med på Mørecup (en lokal fotball-cup). Her er treningsuka som gikk.

Endelig er jeg igang! Jeg har hatt ett par kvelder på stuegulvet med egentrening, men igår kom jeg meg endelig av gårde på treningsstudio igjen for første gang. Og det var ingen kjære mor nei. Jeg tenkte at skal jeg satse så er det bare å gi jernet fra dag en, så jeg meldte meg på den hardeste spinningtimen. En 45 minutter lang intervalltime der du skal ligge på ca 90 % av makspuls store deler av timen! Jeg hadde ikke regnet med å klare å holde følge med de andre hele veien, og det klarte jeg ikke heller, men jeg er fornøyd med egen innsats. Det er jo klart at uten trening på nesten ett år, så har formen tapt seg betraktelig. Svetten rant og jeg var nok den som var rødest i ansiktet av alle der. Jeg følte meg litt truffet når instruktøren sa at det nesten var litt julestemning i salen fordi det var så mange røde kinn der.

Til tross for at jeg nettopp har begynt treningen, så har vekta krøpet sakte med sikkert nedover helt siden fødsel. Førgravid vekt var 65 kg. Så gikk jeg opp til 72 kg før fødselen, og når jeg gikk på vekta idag viste den 61 kg. Å komme meg akkurat under 60 kg er mitt første delmål, så 1,1 kg til, så er jeg der. Det å komme under 60 kg er ganske stort for meg, for der har jeg ikke vært på fire år. Og vekta skal ned mer enn det også. Til tross for at jeg har gått ned litt i vekt, så sitter buksene mine fortsatt like stramt over både rumpe og lår, så vekta jeg mister forsvinner ikke fra der jeg vil. Det er rumpe og lår som er mine problemområder, og jeg er fortsatt langt unna å komme inn i mine gamle dongeribukser fra 3-4 år siden. Derfor må jeg bare satse hardt og komme meg dit jeg vil. Jeg håper det ikke tar så alt for lang tid…