Posts Tagged ‘sykdom’

Jeg har gått å hangla ei stund, og formen er ikke helt på topp. Det går veldig opp og ned gjennom dagen og jeg kjenner jeg blir litt sliten av hele greia. Når jeg våkna idag var formen mildt sagt ikke god, og jeg kan trygt si at ferien kom akkurat som bestilt. Idag er første feriedag, og jeg skal ikke på jobb igjen før på tirsdag. Jeg skal slappe av og kose meg i påska med gutta mine, Bolt og Missy.

Siden jeg synes litt synd på meg selv om dagen så bestilte jeg meg en liten trøstegave igår kveld. Da kjøpte jeg meg en babyphat lommebok på ebay. Gleder meg til den kommer for jeg har ønska meg ny lommebok lenge.

Jeg håper dere alle får ei knallfin påske, og at dere nyter fridagene til det fulle!

Enkelte medisiner har rare bivirkninger har jeg funnet ut. Idag tok jeg en titt på bivirkningene jeg kan få av migrenemedisinen min, og jeg måtte nesten le av det innimellom. En av bivirkningene er faktisk at en kan få vondt i hodet. Du tar medisin for å bli kvitt vondt i hodet, og det er en bivirkning at du kan få vondt i hodet? Kanskje det er derfor jeg ikke alltid har like god effekt av medisinen?

Vanlige bivirkninger kan være at armer og bein føles tunge, tranghetsfølelse i hals, trøtthet, svimmelhet osv. Under sjeldne bivikrninger finner vi altså dette med hodepine som en bivirkning. Til og med hjerteinfarkt kan en få om en er skikkelig uheldig! Migrenemedisin er ikke noe å kimse med dere! Du kan også få blodig diare pga infarkt i tarmen eller milten!

Jeg tror jeg har flere av bivirkningene som er skrevet ned som mulige bivirkninger, men heldigvis ikke blodig diare, hjerteinfarkt eller noe sånt. Men av og til blir ikke hodepinen borte, og jeg blir veldig trøtt og døsig av medisinen. Jeg har også opplevd å bli svimmel. Migrene er noe tull. Og ihvertfall når medisinen kan gi deg flere bivirkninger som du allerede har fått av migrenen.

Tar dere noen medisiner med rare bivirkninger?

Nå har jeg mista tellinga på hvor mange ganger guttungen har hatt falsk krupp i år. Sist han hadde falsk krupp var i slutten av oktober, og i helga fikk han det igjen. Sent på fredag kveld måtte vi på legevakta igjen. Det var ikke mye forvarsel denne gangen utenom at han var litt hes når vi henta han i barnehagen på fredagen. Da tenkte jeg for meg selv at det var falsk krupp i gjerde, og det var det jammen også. Bare en time etter at han hadde lagt seg på fredagen våkna han og sleit med å puste. I tillegg blødde han masse neseblod, så når jeg kom inn på rommet hans da jeg hørte han hoste satt jo gutten der dekket i blod mens han sleit med pusten. Stakkars liten. Han har aldri blødd så masse neseblod før. Det ente jo opp med blod i senga, på bamsen, på pysjen og på baderomsgulvet.

Det står følgende om falsk krupp på oslo legevakt sine nettsider:

Falsk krupp forekommer oftest hos barn fra 6 mnd til 3 års alder. Noen barn får sykdommen flere ganger. Mange forskjellige infeksjoner (oftest virusinfeksjoner) i de øvre luftveiene kan gi falsk krupp. Infeksjonen fører til hevelse i strupehodets slimhinne. Et barn som har fått falsk krupp vil ofte ha tendenser til symptomer i noen få dager, spesielt om natten.

Symptomer
Symptomene starter ofte brått om natten, men det er vanlig med lette symptomer på forkjølelse på forhånd. Barnet våkner med tørr, gjøende hoste og hes, ru stemme og har pustebesvær, ofte med pipende pust. Barnet har ofte feber. Det kan være urolig og puster raskere enn vanlig. Ved kraftige anfall kan en se inndragninger ovenfor kragebena og mellom ribbena når barnet puster inn.

Behandling ved akutt anfall
- Ta barnet opp og la det sitte. Da blir hevelsen i luftveiene mindre og barnet puster lettere.

- Kjølig luft reduserer hevelsen i luftveiene. Man kan derfor åpne et vindu eller ta barnet ut i frisk luft, men sørg for at barnet ikke fryser.

- Fuktig luft kan også redusere hevelsen i luftveiene. Ta barnet ut på badet og sett på dusjen slik at det blir vanndamp i rommet.

- Ved nesetetthet gis nesedråper eller nesespray.

- Hostesaft som innholder efedrin (fås kun på resept) kan gi litt bedring i luftpassasjen i strupen så pustebesværet lindres. Enkelte barn blir urolige/ivrige av efedrin, så de ikke får sove. Dette er en bivirkning som ikke er farlig.

- Hvis anfallet ikke gir seg eller barnet fortsatt puster tungt etter 20-30 minutter, kontakt lege for undersøkelse og behandling. Legen vil lete etter mer alvorlige infeksjoner, som lungebetennelse. Legen kan behandle tungpusten med astmamedisiner.

Flere besøk hos lege kan bli nødvendig. Av og til trenges det sykehusinnleggelse fordi barnet kan bli utslitt av pustebesværet.

Forebygging
For å unngå nye anfall med falsk krupp er det viktig med kjølig luft på soverommet.

Legg barnet med hodet høyt, man kan eventuelt heve hodeenden av sengen.

Ved feber gis rikelig drikke.

Dersom barnet får dårlig allmenntilstand eller økende pustebesvær kan ny legeundersøkelse bli nødvendig. Kontakt lege ved tvil og usikkerhet.

Falsk krupp og astma
Falsk krupp arter seg omtrent på samme måte som astmaanfall. De fleste barn som har falsk krupp har likevel ikke astma.

Barn med astma vil oftest ha kronisk hoste, mye slim i luftveiene og de kan ofte ha flere episoder med falsk krupp. Mange barn med astma har også allergi og plager med utslett. Ved mistanke om astma vil lege i bydelen undersøke barnet og følge det opp.

Småen er skikkelig uheldig. Han har falsk krupp ofte, og selv om statistikken sier at hyppigheten av falsk krupp avtar etter 3 til 5 års alder, så synes jeg bare at småen blir mer og mer plaget. Og han fylte jo 5 år i sommer. Det var kun da vi var i Spania at han var helt fri for plager. Han var syk når vi reiste nedover, og ble syk idet vi kom hjem.

Med småen så er det ikke alltid det helper å ta han ut i kald luft. Nå i helga hjalp det ikke i det hele tatt å ta han ut i kulden, og det tok bare vekk toppen på pustevanskene ved å ta han inn på badet i damp. Så denne gangen måtte vi på legevakta for både adrenalin og kortisontabletter. Heldigvis er ikke falsk krupp så veldig farlig, for med de fleste så hjelper det ganske raskt på pusten å ta de ut i kald luft. De fleste har også god virkning av effedrin, men denne hjelper ikke på guttungen. Det eneste som har effekt er adrenalin og et stygt antall kortisontabletter. Det sies også at falsk krupp nesten alltid kommer i sammenheng med forkjølelser, og det er ikke tilfellet med småen. Han kan få falsk krupp helt ut av det blå uten å ha vært så mye som litt snørrete. Men i tillegg så får han det også omtrent hver eneste gang han er forkjølet. Og han får det heller ikke bare om vinteren. Han får det gjerne midt på sommeren også, selv om det ikke er like ofte da. Dette er slitomt for oss alle sammen, og jeg håper han snart blir så stor at han vokser det av seg.

Så idag er jeg altså hjemme med sykt barn, men jeg håper at han er bra nok til å dra i barnehagen i morgen. Jeg har brukt opp egenmeldingsdagene mine, og søkte om ekstra sykedager hos NAV i september. Men heldigvis har jeg nå fått vedtaket i posten om at jeg har dobbelt så mange sykedager pga kronisk sykt barn. Det tok sin tid å få vedtaket, men nå har jeg det ihvertfall svart på hvitt at jeg har 20 egenmeldingsdager i året pga sykt barn istedet for 10, og det har jeg ut det året småen fyller 10 år, altå 2015. Jeg håper selvfølgelig at småen blir bedre lenge før han blir 10 år, men siden han er så plaget så er det greit å vite at vi har ekstra med sykedager om vi skulle trenge det.

Denne måneden har det vært stort fokus på kreft, og spesielt brystkreft. Kreft er en grusom sak, som hvert år rammer rundt 25 000 personer i Norge. Da snakker vi om alle typer kreft, som brystkreft, lungekreft, livmorhalskreft, hudkreft, og alle andre typer. Ifølge kreftforeningen er 60 % av de rammede fortsatt i live fem år etter kreftdiagnosen. Jo tidligere kreften oppdages, jo større er sjansen for å bli helt frisk. Jeg har flere i min familie som har vært rammet av kreft, men heldigvis ingen som jeg vet om som har dødd av det. Alle har vært heldige å overlevd etter operasjoner og cellegift. Jeg kjenner at jeg selv er redd for å utvikle kreft siden flere i familien min har hatt det. Det er da en må begynne å tenke forebyggende behandling.

Jeg begynte å røyke som 16 åring. Litt av grunnen var at jeg hadde hørt så mange som sa at røyk roet en ned. Jeg hadde en tøff periode på den tiden, og var deprimert og trist hele tiden. I tillegg så trodde jeg at jeg var tøff om jeg begynte å røyke. Jeg begynte i det små, men ble raskt avhengig av røyken og forbruket steg. Da jeg ble gravid som 18 åring ønsket jeg å slutte å røyke av hensyn til barnet i magen. Det var ikke så lett, men 2 måneder på vei klarte jeg å slutte, og jeg holdt meg røykfri ut svangerskapet. Dessverre holdt det ikke lenge, og jeg begynte å røyke igjen ett par måneder etter fødselen.

To år etter at jeg begynte å røyke igjen satt jeg en dag å så på the oprah-show. Oprah hadde besøk av en mor med sine to barn, og moren fortalte at hun hadde lungekreft, og ikke lang tid igjen å leve. Og hun hadde røyket. Barna satt der og gråt, og skulle ønske at moren aldri hadde tatt sitt første trekk av en røyk. Kanskje hadde hun sluppet kreften om hun aldri hadde begynt å røyke. Å se på hvor fortvilte hele denne familien var gjorde at det gikk opp for meg at jeg må gjøre det jeg kan for at det ikke er jeg som sitter i den situasjonen om noen år. Om en slutter å røyke reduserer en risikoen for å få kreft med 33 %, og det ønsket ikke jeg å si nei til. Det var da jeg så den episoden av oprah at jeg skjønte at røyken måtte bort. Den neste måneden brukte jeg til å trappe ned på hvor mange røyk jeg røyka, og jeg gikk også over til en røyk med mindre nikotin. Og etter en måneds tid slutta jeg.

Nå har jeg vært røykfri i 3 år.

Selvfølgelig kan vi få kreft selv om vi unngår overdreven bruk av solarium, slutter å røyke, tar jevnlige undersøkelser hos legen i forhold til livmorhalskreft og andre forhåndsregler. Regine Stokke var en av de som var skikkelig uheldig, og alle dere som leser bloggen min vet nok også hvem hun var. Hun var sterk, og kjempet så lenge som hun kunne. Hun hadde ikke gjort noe for å utsette seg selv for å få kreft. Men hvorfor ikke redusere risikoen vi har for å få kreft så mye som vi kan? Å stumpe røyken er noe av det viktigste vi kan gjøre. Å stumpe røyken har også mange andre helsegevinster i tillegg til at risikoen for å få kreft blir redusert. I tillegg til å slutte å røyke bør alle kvinner dra til legen å ta celleprøve av livmorhalsen en gang hver tredje år. Martine har skrevet litt om dette her. Det er også viktig å sjekke brystene sine for klumper. Martine har også skrevet om hvordan en gjør en undersøkelse av brystene sine her. Vi bør gjøre ALT vi kan for å redusere risikoen for å få kreft.

Røyker du? Har du noen gang tatt celleprøve av livmorhalsen? Sjekker du brystene dine regelmessig?