Nå har Leander blitt 5,5 uke gammel allerede. Tiden flyr! Hva skjer med dagene? De forsvinner så fort. Dagene mine går til soving, mating, litt avslapping, og skolearbeid. Jeg nyter tiden med Leander, og jeg er glad for at vi stort sett får han til å sove i sin egen seng hver eneste natt sånn at jeg får sove godt i senga mi. Magen hans er også enda litt bedre, og han gulper litt mindre. Og han spiser mer. Akkurat sånn det skal være. Nå håper jeg bare at han snart blir ordentlig komfortabel med vogna si. Han skriker stort sett når han blir lagt ned i den, men sovner som regel etter en liten stund. Men hvis han våkner så skriker han da også. Han virker rett og slett ikke helt fornøyd oppi der. Merkelig nok var det sånn med Mathias også. Jeg håper det går seg til, for jeg vil gjerne ut å trille lange turer med Bolt, men med en som hyler oppi vogna blir det få, og kortere turer.

Jeg kom på at jeg har glemt å oppdatere dere etter 4-ukers kontrollen forrige uke. Siden Leander sleit med apetitten sin lenge så var jeg veldig spent på vekta. Jeg har jobbet hardt med matingen for å få han til å gå opp i vekt, og jeg hadde satt meg et lite mål i bakhodet om at vi skulle få han opp på 4 kg til kontrollen. Det gikk på hengende håret. Han var akkurat 4000 gram!! Lengden måler de ikke før 6-ukers kontrollen, så den vet jeg ikke enda, men nå skal vi på 6-ukers kontroll på torsdag. Han har nok strekt seg ganske mye, for idag kunne jeg ta på han et sett med klær i str 62 for første gang. Bittelitt store er de, men ikke så store at de ikke kan brukes. Det er nok ikke alt i str 62 som passer, men nå kan vi ihvertfall så smått begynne å ta i bruk noe. Nesten litt vemodig, for jeg har så masse fine klær i str 56 som knapt er brukt.

Idag knipset jeg en del bilder av lillemann. Han er så vanvittig herlig! Lille gullet mitt! Tenk, 5,5 uke allerede. Jeg kan nesten ikke forstå det. Han kom jo ut av magen for bare noen dager siden jo! Og nå er det snart igang med dåpsplanleggingen også. Dårsdatoen er fastsatt, og det blir 25. mars, og innbydelsene ble sendt ut for en uke siden. Til tross for at vi bor i Ålesund, så skal Leander døpes i Molde Domkirke, akkurat som Mathias. Familiene våres bor for det meste i Molde også, så det er det som blir lettest for de fleste. Det blir nok en kjempefin dåpsfeiring, og selskapet etter kirka skal holdes på romsdalsmuseet i et hus vi har leid der for anledningen.

Idag jobbet mannen overtid på jobb. Når han kom hjem klokka seks i kveld satt jeg i sofaen med Leander i armkroken og hadde akkurat gitt han mat, mens Mathias satt og tittet litt på tegnefilm på tv etter å ha gjort leksene sine. Der kom mannen inn med en stor blomsterbukett til meg, og et kort der det stod “Aj låv ju” utenpå. Kjempesøtt. Hihi. Han syntes jeg fortjente en liten oppmerksomhet. Og som om ikke det var nok fikk jeg en orkidè av en kompis av oss som bor her med oss for en liten stund pga nylig samlivsbrudd. Den fikk jeg som takk for at han får bo her med oss nå, og for at jeg ser etter hunden hans mens han er på jobb. Jeg kjente jeg fikk en liten tåre i øyekroken når de kom inn her begge to med blomster til meg. Det er så koselig å vite at en blir satt pris på.

Når jeg begynte å blogge for mange år siden så hadde jeg ikke trodd at det faktisk var så sosialt som det faktisk har vist seg å være. Hvem kunne trodd at en kunne få nye venner selv om en aldri har verken pratet med eller møtt de? Gjennom mine år i bloggverdenen har jeg noen blogger jeg har fulgt i en årrekke, og jeg vet det er flere som har fulgt meg like lenge. Det er nesten som om jeg kjenner de jeg har fulgt så lenge, og jeg er sikker på at de som har fulgt meg like lenge føler det sånn om meg også. Ikke bare har en fått nye venner gjennom bloggingen – men noen stikker seg mer ut enn andre, og går det lille ekstra steget for å glede andre i en ellers grå og til tider kjedelig hverdag.

Over ser dere det fine julekortet jeg fikk til jul som jeg helt har glemt å vise dere. Det fikk jeg av skjønne Kristel! Og under ser dere den fine pakken jeg fikk i posten idag fra Cathrin! Cathrin sendte en liten pakke til guttene mine. En herlig fleecedress som fødselsgave til Leander, og en godtepose til Mathias. Mathias gleder seg allerede til i morgen, for da er det helg sånn at han kan åpne godteposen. Tusen takk Kristel og Cathrin! Jeg håper jeg en dag får møtt både dere, og mange andre herlige bloggere.

På disse bildene er Mathias 1-2 mnd gammel, og Leander ca 1 mnd gammel. På noen bilder ser de kjempelike ut, og på andre ikke fullt så like. Mathias var litt rundere i ansiktet, men han hadde lagt på seg riiimelig godt da i forhold til hva Leander har gjort til nå. Søte er de begge to uansett. <3 Mine to øyenstener!

På forrige innlegg fikk jeg en kommentar der det ble spurt om vi hadde solgt eller gitt bort Bolt siden det ikke har vært noe snakk om han i det siste. Bolt er selvfølgelig hos oss fortsatt, men det er Leander som har vært det store fokuset den siste måneden.

Jeg blir så lei meg når jeg hører om familier som kvitter seg med hundene sine fordi de skal få baby. Er hunden agressiv mot barn så kan jeg selvfølgelig forstå det, men det er i mine øyne den eneste gyldige grunnen til å kvitte seg med hunden. For oss er Bolt en del av familien akkurat som barna er, og vi kunne aldri tenkt oss å gi han bort fordi vi har fått et barn til. Å ha hund og barn er ikke noe problem. Jeg gleder meg til Leander blir stor og skal lære seg å gå. Da ser jeg for meg at han kommer til å dra seg opp etter Bolt og bruke han som “gåstol”. Hehe… Her har dere noen bilder jeg knipset av Bolt og Leander idag.

Tenk at det allerede har gått en måned siden fødselen. Hvor tiden har blitt av vet jeg egentlig ikke. Jeg har storkost meg med Leander og han er helt fantastisk! Nå har han blitt så stor at han begynner å feste blikket på ting, og kan ligge å studere det som henger over han i babygymmen. Det virker som at han klarer å fokusere på ansikter også, og jeg venter utålmodig på det første skikkelige smilet. Han er periodevis ganske plaget med magen, men jeg har funnet ut at han liker å ligge på magen da. Helst over lårene mine når jeg sitter, men det funker også å ligge på magen i sofaen eller babygymmen. Her om dagen sovna han mens han lå over lårene mine, og siden jeg hadde andre ting å gjøre også måtte jeg prøve å legge han fra meg. Så jeg bærte han forsiktig bort til babygymmen og la han ned der, og der ble han liggende på magen å sove i to timer. Det likte han tydeligvis godt.

Han begynner også å bli veldig flink til å løfte på hodet, og iblant glimter han til og løfter hodet kjempehøyt, holder hodet helt i ro og bare stirrer enten på oss eller noe annet. Helt kontrollert. Men andre ganger går det litt i rykk og napp med han da. Men jeg er stolt av han, og synes han er kjempeflink til å bare være en måned gammel.

Jeg gleder meg til å se Leander vokse, og kunne følge utviklingen hans. Jeg elsker både kjæresten min og guttene våres så utrolig høyt, og gleder meg til å tilbringe resten av livet sammen med de.

Hverdagen er tilbake etter jul, og egentlig er det litt deilig. Mathias er på skole og SFO, så jeg og Leander har det ganske rolig hjemme frem til han er ferdig på skolen. Og det trengs, for innimellom er Leander ganske plaget med magen sin. Det går litt i rykk og napp med han, så enkelte kvelder og netter skriker han mye, og andre netter sover han godt. Og vi har også slitt en del med mating. Han suger godt, og spiser, men han har slitt med litt dårlig apetitt så han brukte to uker på å gå opp igjen til fødselsvekta. I tillegg til dårlig apetitt så han han gulpet mye, sånn at det han har fått i seg ikke har blitt tatt opp i kroppen heller. Men nå ser det heldigvis ut til at ting har gått seg til ganske mye. Han får bæsjet noenlunde regelmessig, han gulper mindre, og spiser mye bedre. Rundt julaften så spiste han stort sett 20-40 ml per måltid, og nå spiser han som regel 70-100 ml per måltid. Og han spiser like mange måltider for dag nå som han gjorde rundt jul. Det har vært en stor økning i apetitten, og han har nå begynt å legge godt på seg. Det er godt for mammahjertet! <3 Ved fødsel veide han 3420g, og på sist veiing 3. januar veide han 3570g. Nå skal vi på 4-ukers kontroll neste mandag, så da håper jeg at han har bikket 4000g. Det blir spennende å se.

Så lenge han ikke er sulten eller har mageknip, så er Leander blid og fornøyd. Han har smeltet hjertet mitt, og jeg gleder meg sånn til han begynner å smile til oss. Så langt har det bare vært mageknip-smil. Men han er nå skjønn likevel. Her ligger han fornøyd under babygymmen sin og slapper av. Han løfter litt på hodet sitt innimellom, men blir fort sliten. Men jeg synes han er flink til å bare være snart fire uker gammel.

Jeg har prøvd å få han til å sove i leikegrinda av og til, men han har ikke helt sansen for å sove der virker det som. Vippestolen synes han er mye bedre å sove i.

Jeg håper at han lærer seg til å kunne ligge å pludre litt på egenhånd i leikegrinda, og at han kan sove litt der også på dagtid. Fremover nå trenger jeg å ha armene fri når han sover istedet for å holde på han hele tiden. Jeg har begynt å lese til mine neste eksamener, og da har jeg også arbeid jeg må gjøre på dataen. Det er litt vanskelig med både baby og data på fanget samtidig. Dette blir et spennende studieår, for det er nå jeg får begynne på ernæringsdelen av studiet.

Og jeg må bare beklage at jeg er litt dårlig på å kommentere innlegg for tiden. Jeg leser alle innleggene som dukker opp på bloglovin, men som regel har jeg Leander på armen og da er det vanskelig å skrive.

Først må jeg ønske alle godt nyttår! Håper dere hadde en fin avslutning på 2011, og at dere kan se tilbake på året med gode minner! I romjula fant jeg ut at jeg skulle bestille meg en ny almanakk. Jeg har hatt to almanakker tidligere, og har vært så fornøyd at jeg nå ville ha en ny en for 2012. Jeg bestilte en i romjula, og jeg var så heldig at den lå i postkassa mi på nyttårsaften. Perfekt timing! Så nå har jeg en plass jeg kan føre opp treningsplaner, avtaler, gjøremål og andre ting for 2012 også. Hvis du vil ha en selv, så kan du gå inn på personligalmanakk.com og bestille en.